ContributionsS tchawith

Tidet Ur T-yetṛukk Wesgan

Nnan-d ayet uzik: “yeɣẓer ur yettaɣ abrid-nnes sent n lxeṭṛat” d ttay tɣawsa yellan bab n sen n tiṭṭawin yettaqqalen ɣer ɛecrin n iseggasen-aya ineggura deg ubrid n umennuɣ ɣef yedles d yiles amziɣ deg tmurt-nneɣ, u ma nuɛa-d isebtar n umezruy qli ɣer werni, ad d-naf tnukri n yergazen d lxalat teṛcem s isekkilen n yidem day mani “tafsut taberkant” tella u teqqim nettat d azwel ameqṛan s mayes ṛezmen timasxiwin n tikli ɣer dat bla werdaf ɣer deffer. Ma nwella ɣer wawal “amennuɣ” yerfed amek iqada inumak n isurifen a nedder tict wern n tict s tedqiqin d tsuwwaɛ; d abhaz ɣer wagel n imezwura s susegru d wefṣil, d trebzi ɣef ljal n wawal imeslen deg iẓeṛwan, d asuref n yimer d wemkan ɣer yegli mani taɣeṛma tartar n wemdan teẓda tajḍaṭṭ n imal d iwal.

Yal dderz ilaq-as azal, iswi ayef mmuten u twaḥbsen yergazen yilal-d itgara n ufaw n lefjer ma hennid d tmarjit, wa a yellan ur yumin-ca neɣ yeṣṣemẓi seg tɣawsa-aya ha-t d “Buxuṣ” n yimer-nnes, ad yeẓwa ad yesseqsa yefṣilen n lḥebs n “Lberwagiyya” d “Lumbaz”. Yal taneḍruyt deg umezruy d tteḥjimt s weslu aberkan yetterqiqqiɛen deg udmawen n iḍerɣalen d yya a yesderɣalen imdanen ɣef tidet, yecfa wa d-yennan: “ixellaṣen n wussan d uṛeɣ”. Aserkis yezmer ad yenneḍ amaḍal jemla kemla, u din s-tma-nnes tidet la tetteqqen tirkasin-nnes, d way matta netedder ass-a sugga neṣṣiwwed u nesla u neẓra s wablien, allen, d wulawen “Tamaziɣt” d tunṣibt, u ikemmel fell-as uterras s wudem n lbaṛud u yerna-s aked “Yennar”. Ina-s i yeɣrimen ad amnen neɣ ad felqen seg leḥmeẓ!

Deg tsirt n umedwal la yeẓẓaḍ uherrar ussan-aya ɣef tmaziɣt deg yal tama, seg tiliẓṛi, ṛṛadyuwwat ald yexxamen d leqhawi ma hennid d ttajnu tehwa-d ɣef yexfawen, deg unebdu. A yesḥarayen yesbeḥarayen netta d yudan a tewwi ljalt n “taɛṛubit tineslemt” yellan iṛḍen yeɛlawen aked nehni u wellan “sbuṛbiṛen” ttun belli jaref a yesseɛrqen tikli ur yezmir ad iwella ɣer tmilli u ad as-tesselmed ad yegr asurif! Maɛlic, Dzayer tistaɛ u tɛerrem, aɣen-terfed yejmel aked ma nella!

Neqqim netraja, nerẓem imawen am yefṛax yetjajan ɣef leɛwin n yemma-tsen, seg “Usqamu” wissen ma ad tili “takadimit” n timmuzɣa ad yeslalen awmaten (yeɣrimen) a yellan ur sawwiden-ca ma d yict n yiles ahen iferqen neɣ d ɛecra. Imir-a ulac matta ad neffer s-ddu n tfukt, u ma yeffer ha-t s ufus n ca a yetwaffer mamek a nennum. Bab n wexxam ur yetṛaja abeṛṛani ad as-yessili axxam ma netta d bu-fadden d ameṛẓu, u bac ur nettenneḍ-ca ɣef uzarzu ad d-nini: tlul-d “Takadimit” n usegmi n yiles d yedles amaziɣ u ṣṣiwden sergen-d amawal unṣib n umaziɣ adzayri; kkes ma tuɛer mliḥ i uṣiwweḍ, matta n wamken ad yeṭṭef ucawi s tcawit-nnes deg-s? Tay ma neẓṛa belli ageṛṛuj a yegzin seg “Usqamu Unnig n Timmuzɣa” deg ayen yeɛnan Tacawit ad nenneḥcem aked ad t-nekta. U bla ma ad nessers tiẓeg ukk ɣef ṭṭabeq n yudan; matta yezmer i nečni icawiyyen ad t-nsawa bac ad nessili yefṣilen u ad nṣeqqef axxam-nneɣ s ifassen d tidi-nneɣ? Akkes ma njebed-d awal ɣef ttawilat d leqdic n imusnawen icawiyyen deg uḥric-aya n tgemmayt n yiles seg adlisen ald werzaw unnig deg tseddawit, day yezmer ad nessusem u nniig xemsa ɣef imawen-nneɣ! Deg temsal-aya, nessaram kan ur aɣen-tḍeṛra-ca am imezdaɣ n taɣṛemt n “Océania” a yekta umyaru ameqṛan “George Orwel” deg ungal-nnes “1984” a yergen deg useggas n 1949.

Tamaziɣt aksum-nnes d asemmam, mamek a yeqqar umeɣnas “Smaɛil Ɛeggun”, ur tetrag ɣef ilebbaẓen d icekkamen a yirexxan i tiwa-nsen s-dat ubeṛrani, amma aɣen selmden wussan, u ma nella d imaziɣen yexḍa d zkart deg udan neɣ d asɛeddi n yimer s ccihat uberk, tinettit n umaziɣ axaṭṭer d amaziɣ a lliɣ; mamek a yenna “Kateb Yacine”. Neč ad iniɣ: mamek ad nili d imaziɣen ma nesseɛreq Tacawit-nneɣ a yifessin am teftilt ass wern n wass? Neɣ ad d-neǧ tayemmat-nneɣ a tenkeɛ “Numidya” seg tallit n zizi d zizi-s u ad neṛẓem imawen am yefṛax?!

Imeɣnasen ukk ẓṛin belli amennuɣ ɣef Tmaziɣt akkas yeqqen ɣer tsertit, u yal ddurt llant tiɣawsiwin yessugurayen neɣ qnent ɣer usezreg n temsal; Imir-a yemmir yirar u yekfa wawal, annar flalen-d ayet bab-nnes, u amennuɣ yiṛeḍ aṛuḍ unṣib yerni s yisem unnig n imdebṛen yellan iḍelli utin fell-as nneḥ. Ass-a ljamat ṭfenhen imusnawen d ayet bab n usezreg d umenyef deg yal aḥric n unadi d leqdic: bda-t seg tesnilest truḥed gara-nnes ald tgara.

Nečni deg Awras ur ɣer-neɣ-ca n tenwal tict mani ad d-neffer yexfawen-nneɣ bla tamusni d werzaw d leqdic “Akadimi” unnig s mayes a nqum, yerni s wudem atrar n wass-a mani taselkimt d tmacint twella tuker amkan n wemdan. Luqq-a ma nexs ad d-neɣmi u ad d-nali am timettiyin lkul, acawi yezmer-as ad iɛaned u ad yesmenyef ɣef agel-nnes am netta am yudan. A nexs yella ur neɛqil ma ɣer-s azal! Timesmunin llant am ubelluḍ! Beṣṣeḥ lxedmet txuṣ asegder d umares s tɣessa tatrart ta ad yucen yiman d atrar i yedles-nnes yeqqimen yekmes deg teqbuṛin d tineffusin. Nanna –Rebba ad t-yerḥem- teqqar: “Wa ur as-tesaqqi-ca yemma-s ad yens sinn”.

Yunes Aɣuggali

Articles similaires

Bouton retour en haut de la page